Panikken er kommet hjem igjen...

Har fått panikk igjen. Angsten og redselen er tilbake. Det er så vondt! Har grått sammenhengende i 9 dager og klarer ikke spise,sove,smile og klare livet. Glemmer ting med en gang det er sagt og gjør mye feil. Jeg klarer ikke engang å gå ut av døra. Mobilen er blitt min fiende og jeg kaster opp når den ringer pga redsel. Og alt dette har jeg vært gjennom før. Men det gjør det ikke noe bedre. Jeg er ikke vant til det for å si det sånn. Forskjellen denne gang er den flotte mannen jeg er gift med. Han støtter meg , blir ikke sint og lar meg gråte uten å spørre om det er ham det er noe galt med. Det er en utrolig følelse å ha noen som elsker meg så masse.

Men jeg orker ikke mer nå... Jeg tror ikke jeg klarer et nederlag til. Jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort og beskyldt for ting jeg ikke har gjort med vilje.Sistnevnte har jeg innrømmet at jeg har gjort en feil , men i mitt hode har ting vært vanskelig de siste to årene. Mistet jobb pga nedleggelse , ny jobb som jeg ikke kunne noen ting i , og midt i alt prøve å holde orden på to økonomier, 4 barn, mann og en 80 åring og en eksmann med problemer. I tillegg har jeg jo fremdeles pillene mine som gjør meg kvalm hver dag og rørete i hode. Er det da rart man gjør feil? Og når man innrømmer at man har gjort en feil burde man da ikke bli trodd på det? Ikke vet jeg . Men her sitter jeg. Tankene er i opprør og jeg har katastrofetanker hele tiden. I helgen drømte jeg at jeg havnet i fengsel. I går sovnet jeg på sofan og var overbevist om at jeg hadde fått hjerneslag...I dag har jeg hatt kreft i magen. Herregud så patetisk sier du?? Ja det er det , men i mitt hode er dette det eneste logiske. Og det er så vondt. Så inderlig vondt ... Jeg fremstår som løgner , hypokonder og en som ikke klarer å gjøre ting riktig. Jeg orker ikke mer.... Hva må jeg gjøre for å bli trodd ? Om noen har svar til meg vil jeg gjerne ha dem....