Panikken er kommet hjem igjen...

Har fått panikk igjen. Angsten og redselen er tilbake. Det er så vondt! Har grått sammenhengende i 9 dager og klarer ikke spise,sove,smile og klare livet. Glemmer ting med en gang det er sagt og gjør mye feil. Jeg klarer ikke engang å gå ut av døra. Mobilen er blitt min fiende og jeg kaster opp når den ringer pga redsel. Og alt dette har jeg vært gjennom før. Men det gjør det ikke noe bedre. Jeg er ikke vant til det for å si det sånn. Forskjellen denne gang er den flotte mannen jeg er gift med. Han støtter meg , blir ikke sint og lar meg gråte uten å spørre om det er ham det er noe galt med. Det er en utrolig følelse å ha noen som elsker meg så masse.

Men jeg orker ikke mer nå... Jeg tror ikke jeg klarer et nederlag til. Jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort og beskyldt for ting jeg ikke har gjort med vilje.Sistnevnte har jeg innrømmet at jeg har gjort en feil , men i mitt hode har ting vært vanskelig de siste to årene. Mistet jobb pga nedleggelse , ny jobb som jeg ikke kunne noen ting i , og midt i alt prøve å holde orden på to økonomier, 4 barn, mann og en 80 åring og en eksmann med problemer. I tillegg har jeg jo fremdeles pillene mine som gjør meg kvalm hver dag og rørete i hode. Er det da rart man gjør feil? Og når man innrømmer at man har gjort en feil burde man da ikke bli trodd på det? Ikke vet jeg . Men her sitter jeg. Tankene er i opprør og jeg har katastrofetanker hele tiden. I helgen drømte jeg at jeg havnet i fengsel. I går sovnet jeg på sofan og var overbevist om at jeg hadde fått hjerneslag...I dag har jeg hatt kreft i magen. Herregud så patetisk sier du?? Ja det er det , men i mitt hode er dette det eneste logiske. Og det er så vondt. Så inderlig vondt ... Jeg fremstår som løgner , hypokonder og en som ikke klarer å gjøre ting riktig. Jeg orker ikke mer.... Hva må jeg gjøre for å bli trodd ? Om noen har svar til meg vil jeg gjerne ha dem....

Januar... Den verste måneden i året...

Jeg er depressiv om dagen. Veldi.... Alt er vondt og tungt . Vet ikke helt hvor jeg skal begynne for å komme meg ut av dette heller . Det er dessverre ikke en vanlig vinterdepressjon som er så populært å ha om dagen heller. Det er heller en sånn " livet suger og jeg orker ikke mer " type depressjon.( Ja jeg vet heller ikke hvordan ordet depresjon skrives ) . Men er deppa forde. Kan ikke huske sist jeg faktisk smilte et smil som ikke var kind of fake ? Er av den typen som liker å ordne opp i mine egne problemer og d straffer seg ofte. Men lærer jeg av det ? Nope...

En ting jeg gjerne skulle fortalt hele grenland er at : DET ER FOR FAEN IKKE MIN FEIL AT SHELL MÅ HOLDE DØRA STENGT PÅ NATTA !!! Er så dritt lei folk som skjeller og smeller fordi de ikke får komme inn på bensinstasjonen midt på natta for å pisse ! Jeg bare JOBBER der! Jeg lager ikke reglene! Og en annen ting : Jeg syntes faktisk at ikke det er så ålright å bli sett på som en idiot fordi jeg jobber på en bensinstasjon !!?! Enkelte virker som de tenker at : Ja hun er vel ikke verdt så masse siden hun bare er shell-dame...Og arrogante mennesker har jeg for tia fått ordentli nok av ! Hvor i helvete skulle du fått burger etter flatfylla di om ikke jeg jobbet natt på shell kanskje? Eller smågodt og brød på en søndag når alt annet er stengt? Jeg har i år jobbet i butikk i 15 år og er like frustrert hver gang. Men om det skulle være noe tvil : JEG KAN JOBBEN MIN ; JEG TRIVES OG JEG JEG DRITER I OM NOEN IKKE LIKER DET!

Grrrrrr... Bad day made worse...

I dag, i morgen og resten av livet...

Nå skal resten av livet begynne.. Vonde ting har hengt over meg i snart 2 år og idag fikk de en slutt. Det er en stor bør som er løftet fra mine skuldre og det er helt nydelig. Jeg har aldri gjort en flue fortred og prøver alltid å gjøre mitt beste for at ingen skal lide noe nød. Allikevel finnes det her i verden mennesker som ikke ser det gode i andre.De antar at de vet hva som er tilfelle og kjenner ikke sakens andre sider. I to lange år har jeg blitt uglesett, mistenkt, skjelt ut og mer eller mindre blitt ansett som en kriminell. Det har vært så innmari vondt . Har ikke hatt livsglede i det hele tatt . Det har mer enn en gang gått utover familie i den forstand at jeg har hatt dårlig humør, jeg har ringt hundrevis av mennesker og møtt mange stengte dører. Ofte har jeg vært på grensen til å gi opp og rett og slett fordufte . Ikke sånn morbid , men tanken har vært tilstede. Nå skal jeg fokusere på å reparere min skjønne familie. Mitt mål vil bli å leve igjen. Uten angst , sorg, sinne... Jeg VIL begynne å leve igjen...For det syntes jeg lengst inne at jeg fortjener?!?!!!!


Embrace life.... No more fear......

Turid

om fritid,familie mannfolk og pannekaker. WHAT??!!??

Nå skal jeg begynne på nyttårsforsettene mine. Jeg har ALTFOR mye fritid som jeg ikke gjør noe fornuftig med, jeg har familie jeg ikke besøker ofte nok, en mann som jeg skjemmer bort og aner ikke hva jeg tenkte da jeg skrev pannekaker? Så istedefor å gjøre noe fornuftig med fritiden min, sitter jeg altså i sofan og gjør absolut ingenting! Joda ,jeg har vært flink husmor og vasket klær og alt sånt, men jeg er så innmari trøtt :( Det har vært altfor mye i det siste . Jeg er bare menneske jeg og er ikke flink til å takle for mye... Har fått litt mer panikkanfall igjen og det er jo absolutt tegn på at det er på tide å slappe av litt ! Men det er det ikke tid til for jeg skal jo hjelpe alle andre istede.... Men nok deprimerende ting om meg! Det finnes så masse deprimerende der ute i verden som er mye verre enn mine små problemer. Har foreksempel ikke krig eller sult i nærheten og vi har hus å bo i så man burde være fornøyd med det . Nå tenkte jeg kanskje at jeg skulle ta med meg kamera og ta en tur ut i vintersolen :) Alle klager over at det er så kaldt, men det er jo vanlig. Er det 30 varmegrader så klager vi jammen da også. Sol er viktig. Alt annet enn regn er bra. YESS!!! Lets go! SQUAAAAAAB!!:)